Streikegrunnlag

1. NTL har gått til streik fordi ledelsen på Teknologisk Institutt (TI) ikke er villige til å innføre den femte ferieuka som LO og NHO sentralt forhandlet fram i vår, på den måten som det var meningen den skulle.
2. Ledelsen på TI ønsker å fjerne sommertid og de såkalte kompensasjonsdagene om sommeren. Her har NTL kommet ledelsen i møte ved å kreve bare en liten kompensasjon for dette. Det var her avstanden var bare 4.5 timer (avhengig av regnemåte), men dette var altså bare en del av streikegrunnlaget. Hvis konflikten bare hadde dreid seg om dette er det klart at meklingsmannen hadde klart å få til en løsning. Det gikk altså ikke.
3. Ledelsen ønsker at de ansatte på TI skal være lengre til stede på arbeidsplassen, ved å innføre 30 minutters ubetalt pause midt på dagen. NTL mener at dagens 20 minutter er rikelig, og sa nei til dette. Ti minutter virker ikke som så mye, men økningen betyr at hver ansatt må bruke ca. 45 timer mer av sin tid i løpet av et år på arbeidsplassen, uten noen som helst kompensasjon (lønn, eller annen fritid) for dette.

Om å følge avtaler

De fleste har fått med seg at LO og NHO forhandlet fram den femte ferieuka her i våres. Dette er en avtale på sentralt nivå, som skal gjelde for hele det såkalt LO-NHO-området, som TI er en del av. Ledelsen på TI ønsker å bruke innføringen av denne avtalen som forhandlngskort i de lokale forhandlingene, det vil si: de ønsker kompensasjon fra de ansatte for å ’gi’ oss denne ordningen. Dette er det ikke anledning til; innføringa av økt ferie er jo allerede avtalt sentralt, og det er avtalt at den skal være uten kompensasjon! Den lokale avdelingen av NTL har gått til streik fordi vi ønsker at avtalen som ble gjort i vår skal være verd mer enn papiret den er skrevet på. Dette er en helt elementær prinsippsak, med store konsekvenser for mange bedrifter. Derfor har streiken full ryggdekning fra NTL sentralt.

Om å regne med epler og pærer

Ledelsen på TI har allerede demonstrert at de gjerne blander kortene, som beskrevet over, ved at de trekker sentrale avtaler inn i lokal forhandlinger.
    Ledelsen på TI ønsker også at arbeidstiden skal økes til 37,5 timer per uke, hele året. Hittil har den vært gjennomsnittlig 37,1 t/u på grunn av diverse ordninger med enten sommertid eller såkalte kompensasjonsdager om sommeren. Hovedparten av disse timene (sommertid) eller dagene er opparbeidet ved noe lengre arbeidstid enn 37,5 t/u årets 9 øvrige måneder. Denne økningen av arbeidstiden har NTL sagt JA til! Imidlertid ikke helt uten kompensasjon. Under forhandlingene har det vært fokusert på Instituttets dårlige økonomi for tiden. NTL har forståelse for dette, og ønsker å yte sitt. NTL gikk derfor med på beregninger som falt svært fordelaktige ut for arbeidsgiver. Ett sted må man imidlertid si stopp. En fagforening skal tross alt ivareta de ansattes interesser. De ansattes lønninger er bare én faktor, og NTL kan ikke akseptere at de ansatte skal bære en større byrde nå.
    Ledelsen på TI nøyer seg imidlertid ikke med dette; de ønsker at de ansatte i størst mulig grad skal være tilgjengelige i tidsrommet 08:00 - 16:00, hver dag, året rundt. Dette visstnok for å gi bedre service til våre kunder. Dette er jo et edelt motiv, og et ønske som vi alle har forståelse for. For å få til dette har ledelsen kommet med et tilbud(sic!) om 30 minutters ubetalt spisepause, i stedet for dagens 20 minutter. De ansatte vil dermed være til stede 08:00 - 16:00, eller 40 timer per uke, men bare få betalt for 37,5 t/u. Dette sa NTL NEI til. Siden arbeidstiden er den samme (som NTL godtar), kan det da ikke være ett fett hvor lang pausen er!?! Har regner man med epler og pærer: arbeidstid er én ting, og tilstedeværelsestid er noe annet. Ledelsen ønsker at vi skal være til stede på jobben i alt 40 timer per uke, men kaller dette å forhandle om arbeidstid.
    Paradoksalt nok ville et gjenomslag for ledelsen i dette spørsmålet ikke løse ’problemet’ i det hele tatt, for vi har da avspasering! Alle har fremdeles full rett til å komme mellom 07: og 09:00 og gå mellom 15:00 og 17:00, uansett om man skulle få gjennomført en reell 40-timers uke. Dette vet også ledelsen på TI. Hvis det virkelig er 'problemt' beskrevet over som man ønsker en løsning på er det jo full anlednng til å lage ordninger med vakter, turnus, sette over telefon etc., men dette har da ingenting i forhandlinger om arbidstid å gjøre. Det er dessverre alt for nærliggende å tenke at her ligge det noe helt annet bak.

Hvem eier fritida di? (eller ’kreativ’ bruk av språk)

Ti minutter fra eller til spiler da ingen rolle? Skarve ti minutter per dag er ikke mye, med det er 50 minutter - nesten en time per uke. I løpet av et år utgjør det over 45 timer! Det vil si godt over en full arbeidsuke. Det er disse små ti-minuttene vi har brukt til nå for å spare opp til sommertid / kompensasjonsdager. "Fritid" er ikke alltid fritid. Når arbeidsgiver tvinger oss, gjennom sitt "tilbud", til å legge ti minutter mer av vår fritid midt på dagen, så er det jobben som styrer fritida. I et info-brev til alle på TI er dette formulert som et "tilbud", men: dette er jo et krav!!!
Fritida vår er vår. Vi har sagt ja til økt arbeidstid, men det betyr ikke at i aksepterer å måtte være til stede lenger enn vi ønsker på arbeidsplassen, for det.

Historikk - en moderne kunnskapsbedrift?

Teknologisk Institutt har aldri vært noe høytlønnssted. For å trekke til seg attraktiv arbeidskraft har man hatt ulike andre goder, deriblant sommertiden. Nå når disse 'andre godene' fjernes ett etter ett (under forhandlingene har også overtidsordninger og sykelønnsordninger blitt strammet inn), samtidig som lønningene i beste fall står stille (mange vil oppleve en nedgang i reallønnen) kan man undre over hva slags strategi dette er. Teknologisk Institutt har et ønske om å utvikle seg til en moderne kunnskapsbedrift. Enhver som følger med innen moderne bedriftsutvikling og moderne bedriftskultur ser at nye ansatte forventer tillitt, fleksibilitet og at diverse 'goder' (hvis de er av den riktige typen) blir enda viktigere enn før. Ledelsen ved Teknologisk Institutt har i disse forhandlingene vist at de ikke møter denne trenden i det hele tatt, ved å markere holdninger som er de stikk motsatte av det som trengs. Dette beklager vi.

På vegne av streikekomiteen, NTL avd. 115-1